En ulykke kommer sjelden alene!

Enkelte som leser blogger vil helst bare se stjerner, positivitet, hjerter og fantastisk lykkelige mennesker. Vi er for all del lykkelige!!! MEN om du ikke tåler et lite snev av negativ realisme, så stopp å lese NÅ!

Dagen i dag var en flott dag! Jeg var hos hudpleier og tok permanent hårfjerning med laser. Det var jo ikke vondt i det hele tatt! (Bortsett fra et par steder nederst på leggen...) Reiste lykkelig hjemover. Marina ringte hjemmefra 10 minutter etter hun var ferdig på skolen (det skjer kun en gang hvert skuddår at hun bruker 10 minutter hjem!!!). Hun var blid og positiv, skulle gå tur med Luna og gå til ei venninne og var så glad hun hadde verdens beste mamma!

(Denne dagen er jo bare SUPER!!!)

Kom hjem til et par jenter som hadde vært litt kreative på kjøkkenet, men ikke så ille, så det var jo greit nok. Surra rundt, jobba litt, lagde middag (fiskegrateng med soyamelk og eggerstatning blir spennende!! Ikke prøvd det før.) og tok med meg Luna for å reise på skauen. Ringte Marina og lurte på om hun ville være med, men hun ville heller bli hos venninne og lovte å komme rett hjem så fort jeg ringte å sa det var middag etterpå.

(Denne dagen blir jo bare bedre og bedre!!!)

Etter en deilig runde på skauen, dro jeg i barnehagen for å hente Gabriel. De hadde gått inn for alle ungene var gjennomvåte etter å ha lekt i søledammene. Hang en stor pose til meg med vått tøy, men heldigvis hadde han et par tørre sko der og. Det er så deilig med denne tiden, trenger ikke kle på barna så mye. Holder med tøy under og ullgenser og ullbukse utenpå, vi skulle jo bare bort i bilen og så hjem.

(Dette må jo være verdens mest fantastiske dag!!!)

Vel ute av barnehagen bærende på et tonn av våte klær og sko, løper min lille apekatt lykkelig foran meg (for han har ikke evnen til å noe sted. Beina bare må løpe fort). Oi sann... der var jammen hele plassen fylt med et basseng av str 5x 3 meter...og Gabriel så det før mamma!!! Han styrter naturligvis uti... og spruter så mye rundt seg, at mamma ikke løper etter med fullt samme entusiasme... Det burde jeg kanskje gjort.... PLASK!! Det var virkelig et skikkelig mageplask det står respekt av! Og en unge i sølevann blir ikke litt våt, og det er ingen grenser for hvor mye vann ull kan trekke til seg.

(Jaja, et lite uhell må man jo tåle. Fremdeles en flott dag!)

Inn igjen i barnehagen for å skifte. Ungen sto på gulvet og dryppet og dammen rundt han økte i takt med skrikinga. Når jeg tok av skoa, var det fremdeles 3 cm med sølevann i dem...godt de har vask i gardroben. Selv bleia hadde sett sitt snitt til å trekke til seg en liter eller to med sølevann. Fullt skift og en kattevask før tørre klær akkompagnert med Gabriels stemme i høyeste desibel.

(Jaja, han blir nok blid etterhvert, bare vi kommer oss hjem... For en deilig dag vi har!)

Vel hjemme skulle jeg forsøke å sette begge skoparene hans til tørk, og sette på ovnen med fiskegratengen i. Etter utallige forsøk, ga jeg opp støvlene og fant ut at det for holde med middag. Da var vannskåla til hunden helt ut. Maten til hunden helt oppi vannet. Alle fjernkontroller og telefoner i huset kastet rundt. De fleste leker og smokker kastet ned trappa. Og ikke minst en vannflaske kastet opp på sjenken, så en lysestake var knust og decoglassperler over alt.

(Jaja, det blir hvertfall middag, og straks kommer Marina, da blir alt bra!)

Når jeg gikk for å finne telefonnummer til Marinas venninne, klatret min apekatt opp på benken og fant lakrisbåter som sto helt innerst på benken. Disse gjemte jeg da et annet sted, hvor han selvfølgelig klatret opp når jeg gikk ut i stua for å hente telefonen. Fremdeles har vi den vakre stemmen hans, på den ikke fullt så vakre måten i bakgrunnen. Sjonglerende med han på en arm og telefonen i den andre, ble beskjed om å komme hjem gitt Marina.

(Bare noen minutter nå, så har vi alt under kontroll, og vi er så blide og glade igjen!)

Gabriel ville ikke ha middag. Han skulle ha AKIS! (lakrisbåt). Etter omtrent en million "Nei, ikke godteri i dag!" sluttet han å mase og bare bragte hylinga til nye høyder. Fremdels sjonglerer jeg han med en hånd, mens jeg prøver å dekke bordet med den andre.

(Hvor er Marina? Familielykken vår skal snart begynne rundt middagsbordet!)

Mens jeg igjen finner telefonen klaterer apekatten igjen opp på benken og finner seg en twist som har stått på benken siden tidenes morgen, for jeg er ingen stor sjokolademoms. Hjertet stopper litt opp, for der er det jo nøtter, mandler eller nougat i halvparten, og det tåler ikke min lille apekatt. Men han hadde bare funnet seg english toffee, og den er jo bare laget av smør som han også er allergisk mot.

(Ingen skade skjedd, twist i søpla? Nye gjemmesteder? Hvor er Marina?!!?)

Ringer og maser på Marina "Oi, sorry mamma, glemte meg bort, men jeg trenger ikke komme hje, jeg har spist, og vi ser på Harry Potter..." Ja, DET er nok veldig aktuelt... "Du visste det var middag og kommer deg hjem hit fortere enn beina kan bære deg! Hadet!"

(Oi, familieharmoni? Glemte jeg det? Jaja, nå kommer hun hjem hvertfall!)

Jeg hørte en vifte stoppe... hmmm... merkelig... Åja, det var bare skotørkeren. Er den ferdig alt? Jaja om ikke så gikk sikringen der, DET tar vi hvertfall etterpå!

Vente vente vente... nei, NÅ spiser vi! Men ovnen er ikke på...?? Det var DEN vifta jeg hørte sluttet ja. DEN sikringen var vel litt viktigere nå... Skifte sikring, skriking, kaster alt han får tak i...

I håp om at skrikinga skulle slutte og en blid gutt skulle komme frem, fikk han valget mellom "eplejuice, soyamelk eller vann, gutten min", mens jeg åpnet kjøleskapet. "Youghurt!!!" lød svaret. "Nei, youghurt er ikke middag. Du kan få en youghurt til dessert om du er flink og spiser middagen din." "Youghurt!!!!" lød den mest pinefulle grininga du kan tenke deg gang på gang.

(Jaja, han maser ikke mer om godteri hvertfall. Får jeg i han to biter med fiskegrateng, skal han få youghurt, og freden og harmonien kan senke seg.)

Soyamelka 2 ganger i veggen, et par ganger på gulvet, en gaffel, en skje og en kniv i gulvet, soyamelka i sofan...

(Hvor er Marina?)

Telefonen ringer... 45 minutter siden "middag". Glad og fornøyd: "Hei mamma, det er Marina!" "grrrr...." "Kan du komme å hente meg? Jeg har fått flis i beinet, skjønner du, så jeg klarer ikke gå..:" "Du hinker deg hjem hit NÅ!"

(Husarrest? Stakkers ungen har jo ikke sett folk på 3 mnd... pust pust pust...)

Flaske i gulvet, suragurk i gulvet og fiskegrateng utover bordet... "Ikke middag....vræl....Youghurt, akis!!!"

Middag ble til kos og sang i stua, ingen mat inntatt hos minstemann, men opptil flere flasker soyamelk. Litt (usannsynlig dårlig krydra og alt for søt (fordømte soyamelk!)) fiskegrateng i magen på mor og en motvillig datter.

(Godt med litt ro! Vi har det jo tross alt bra da! :) )

Gjennom alt dette er Luna på vei inn i puberteten og begynner å bli riktig så vrien og vrang, så legg på konstant bjeffing og piping fra henne, enten hun er ute, inne, i buret eller på verandaen...

Da var det ned å bade ungen fra søledammen. Marina får beskjed for 10. gang om å rydde vekk klærne sine. "Kan ikke, du må ta ut flisa først, for jeg klarer ikke gå." *kremt* For dårlig lys i stua, vi tar det på badet.

(Nå skal resten av kvelden bare være kos!)

Bade er stas. Da koser Gabriel seg veldig; leker, plasker og spruter rundt seg. Det fører riktignok til at hele badet blir brunt, for han bader i kaliumpergamangnat pga eksem, men det er vi vant til, så det tåler vi.Først en tur på potta, for han er så stor og flink gutt!!! Så oppi badebalja!

(Hva er det verste som kan skje når en 2 åring bader (utenom ekstreme ting selvfølgelig)? Nei..sånt tenker vi ikke på...  Nå koser vi oss!)

Marina ser på Gabriel mens jeg fjerner flis... "Mamma.... jeg tror kanskje Gabriel må på potta..?" Gabriel opp av badebalja, på potta igjen til store protester. "Bare prompa, bare prompa!" Ok, tilbake i vannet etter å ha forsikret mamma om at potta var det ikke bruk for....

(NEI!!!!!!!!!!)

Ungen opp, balje tømmes, dusj vaskes, unge og mor i dusjen mens mor fantaserer om alle literne med klor og sprit som skal til for å få unge, bad, balje og leker rene igjen... Unge "skrubbes" og griner (dusje er nemlig ikke så gøy som å bade!). Men etterhvert er vi rene og pene, og koser og synger mens vi smører og smører (mye smøring pga eksem).

Hva ER det på leggen min? Oi sann.... Blemmer på tatoveringa etter laserhårfjerning... JIPPI!

(Nå er det bare kos resten av kvelden. Oi, kvelden var visst over alt..)

Kveldsmat... Banos.... Flink gutt med første halvskive... banos, brød, melk, flaske overalt... gutt i seng!!!

(Puh.... endelig!!! Nå er alt rolig! Godt var det!)

Snille jenta mi, har begynt med oppvaksmaskinen! Og jammen ryddet hun i sekken og for å slippe å legge seg... Men kom seg i seng etterhvert...

"Luna, hva er det du spiser på i sofan?!!?"

(Noen som vet om udefinerbare mengder kortisonkrem er farlig inntatt for hunder?)

Dumle og frustrasjon ut på bloggen, det er velfortjent i dag!!!

Finne langstøvler? Rydde? Masteroppgave? Handle mat?

Nei..i morgen...

GOD NATT!!!

Gleder meg til i morgen, for den BLIR bedre! :)

 

 

 

♥ 9 englespor ♥

sjokoladeilomma

24.mar.2011 kl.23:55

Oioioi. Huff da!

Tina

25.mar.2011 kl.01:52

Må le litt og litt sympati til deg :)

Det som er veldig greit når man skriver opp på den måten er at man kan se hvor det begynte å gå galt, og dermed gjøre det annerledes neste dag!!

1 - Holde hånda når man går ut av bhg, tenk hvordan dagen da kanskje hadde vært?

-forresten.. her i huset er det en vennlig og bestemt advarsel hvis man kaster mat eller kopp, neste gang blir det fjerna. (ytterst sjelden Herman kaster mat) og det er jo sikkert der forskjellen ligger. For med Herman gjør det ikke noe om et måltid blir skippa (han tar det igjen på neste), mens Gabriel virkelig trenger den maten! Ikke lett!

-samme gjelder med leker og andre ting.

Ingen favorittfilm som kan settes på i stua når dere kommer hjem da? sikkert sliten etter bhg!

-eller at han sitter i stolen sin på kjøkkenet med seler på og en bærbar dvd, så ser du han mens du lager mat.

Ja, det var mine forslag til deg :)

Selv så har vi vært ute og gått tur idag, og det var IKKE koselig, etter et langt resonnement i hodet mitt så kunne eneste løsningen idag vært å holde seg inne!! (for mange vanndammer, søle og bæsj å passe på samtidig som man holder vogn og hund)

Imorgen er det bhg igjen..

Håper dagen i morgen blir betraktelig bedre :)

apekattmamma

25.mar.2011 kl.08:22

Hehe jo takk, denne dagen skal bli bedre ja hehe. Å leie ut av barnehagen prøver vi ofte, men det går ikke, så da er alternativet å bære en skrikende og sparkende unge (som det ble til etterpå, for da var han uten sko og ut i tøfla), men han vil jo gå selv.

Selvfølgelig blir ting tatt fra han når han kaster. Men når han lover å ikke kaste mer og ber pent om å få melka si tilbake, så kan jeg jo ikke si nei... av og til stemmer det jo...

Ikke nok ro i denne rumpa til å sitte rolig å se på film... hehe det er spennende et par minutter om han får viljen sin, men som regel ombestemmer han seg mellom Pat, Mummi, Bob, Tassen etc... og om jeg da setter på det han selv foreslo for 30 sek siden, så er jo det feil, og da tas det ut på hyling som ikke kan stoppes hehe

Men nå er ikke hver dag sånn som dette da... hehe Denne var litt ekstrem der alt gikk galt...

Ser at å sjonglere mellom vanndammer med vogn og hund nå ikke er særlig koselig... Takke meg til skauen så bikkja får løpe og ungen sitter kun rolig på ryggen, så vogn er aldri aktuelt her i huset...

Håper dagen blir bra og at Herman får masse utetid i barnehagen i dag, så kan du være inne med god samvittighet.

Vibekes blogg

25.mar.2011 kl.09:09

Likte bloggen din :)

apekattmamma

25.mar.2011 kl.10:34

Hehe takk, englehjertet :) Godt livet mitt underholder hehe

FruGjerdrum

25.mar.2011 kl.13:55

hahahahah......supert skrevet ...stakkars deg !!....skulle ønsker jeg kunne hjulpet deg litt , men det er vel typisk at alt skjer samme dag!!

Er det bedre idag ?

apekattmamma

25.mar.2011 kl.14:59

Takk, takk! Dagen i dag er helt klart bedre :) Men det var jo gårsdagen før jeg hentet i barnehagen og haha

AASENSMILEFJES

25.mar.2011 kl.21:08

oi da- OI og litt morsomt i etterkant når en har skrevet det ned. Godt det ikke er slik hver dag ;D

apekattmamma

26.mar.2011 kl.00:37

AASENSMILEFJES:Ja, det er jammen godt, for da hadde jeg antagelig flytta inn hos deg... :P haha Eller satt på en merkelapp og frimerke og sendt dissa ungene til fedrene sine haha

♥ Send et nytt englespor ♥

apekattmamma

apekattmamma

34, Nedre Eiker

♥ Alenemor til to barn og en valp. Student og skoleleder. Kreativ og distre. Aktiv og kontrollfreak. Stressa og livsnyter. Kakebaker og vektfighter. Alt ettersom hvilken dag du treffer meg på. Men mest av alt lykkelig og positiv med magnet for drama og moro. Lever og ånder fullt ut med hjertet ♥

Kategorier

Arkiv

hits